Sertanejo er en populær musikksjanger i Brasil som oppsto på landsbygda på 1920-tallet. Siden den gang har den utviklet seg til å bli en mainstream-sjanger som har erobret hjertene til millioner av brasilianere og blitt en av de mest kommersielt vellykkede musikkstilene i landet. På sertanejo-scenen opptrer mange artister i duoer, ofte bestående av søsken. Historisk sett har menn hatt en dominerende rolle i denne sjangeren, som Jorge e Mateus, Chitãozinho e Xororó og Luan Santana, men på 2000-tallet har det også dukket opp noen kvinner, som Paula Fernandes, Maria Cecília og Simone & Simaria.
MUSIKALITET
Sertanejo-musikken består vanligvis av en kombinasjon av akustiske gitarer, fioliner, trekkspill og perkusjonsinstrumenter, noe som skaper et rustikt lydbilde. Sjangeren henter inspirasjon fra tradisjonell brasiliansk populærmusikk og inkorporerer elementer fra country- og westernmusikk. Sertanejo kan deles inn i to undersjangre: Sertanejo Universitário, som har en mer moderne og poporientert sound, og Sertanejo Raiz, som har en tradisjonell og nostalgisk stil.
Vokalen spiller en viktig rolle, med uttrykksfulle fremføringer som formidler dype følelser og historiefortelling. Sertanejos musikalske allsidighet og evne til å tilpasse seg ulike stilarter har bidratt til gruppens store popularitet.
TEMAER
Tekstmessig utforsker sertanejo temaer som kjærlighet, kjærlighetssorg, familie og livet på landsbygda. Mange av sangene skildrer gledene og kampene i et forhold, og uttrykker følelser med inderlig oppriktighet. Tekstene maler ofte levende bilder av de enkle gledene ved livet på landet, nostalgi for hjembygda og naturens skjønnhet. Sertanejo-låtene berører også temaer som tro, patriotisme og kulturell identitet, noe som gir gjenklang hos mennesker fra ulike samfunnslag.
Begrepet "Sertanejo" er avledet av "sertão", et generelt begrep som omfatter landlige baklandsområder utenfor storbyregionene langs kysten. "Sertão" brukes imidlertid ofte mer snevert for å betegne de indre regionene utenfor det nordøstlige Brasil.
Sertanejo som musikksjanger skiller seg fra caipira-kulturen og har sin opprinnelse i delstatene São Paulo, Minas Gerais, Goias, Mato Grosso, Mato Grosso do Sul og Paraná.
Musikken knyttet til denne kulturen kalles "música caipira" eller "música sertaneja" og er komponert og fremført på landsbygda, med elementer som den tradisjonelle "moda de viola ". Instrumentene som brukes av solomusikere eller duoer, har røtter tilbake til kolonitidens Brasil og inkluderer viola caipira (gitar).
KJENTE ARTISTER
Sertanejo har gitt opphav til en rekke vellykkede og innflytelsesrike artister som har oppnådd enorm popularitet og kommersiell suksess i og utenfor Brasil. Noen kjente sertanejo-artister er Chitãozinho e Xororó, Zezé Di Camargo & Luciano, Marília Mendonça, Henrique & Juliano, Gusttavo Lima, Maiara & Maraisa, Jorge & Mateus og Luan Santana.
Fremveksten av moderne sertanejo-musikk kan spores tilbake til slutten av 1960-tallet, da duoen Leo Canhoto e Robertinho introduserte elektrisk gitar og inkorporerte influenser fra popmusikken. Dette markerte et betydelig skifte i sjangeren. På 1970-tallet gjorde Sergio Reis, et medlem av den musikalske bevegelsen Jovem Guarda, en bemerkelsesverdig overgang fra pop til sertanejo. En annen innflytelsesrik artist i denne perioden var Renato Teixeira.
I utviklingen av sertanejo-musikken begynner en resirkuleringsfase med sertanejo universitário. Artister i denne perioden sprer seg, og noen vender tilbake til røttene til moda de viola, som nå kalles "moda". Dette nye segmentet fremheves av CD-er merket "just fashion". Samtidig følger en annen gruppe artister fortidens trender og omfavner den romantiske sertão, eksemplifisert ved figurer som Eduardo Costa og Léo Magalhães. I denne nye epoken strekker tekstene seg lenger enn mislykkede forhold og omfatter temaer som kvinner, alkohol, kjærlighetsforhold og sex. Innflytelsen fra brasiliansk funk er merkbar, i tillegg til elementer fra samba/pagode.
