MPB, som står for Música Popular Brasileira (brasiliansk populærmusikk på portugisisk), er en populærmusikksjanger i Brasil som oppstod på 1960-tallet. Den omfatter et bredt spekter av musikalske stiler og påvirkninger, inkludert bossa nova, samba, folkemusikk, rock og jazz. MPB er kjent for sine poetiske tekster, vakre melodier og sosiale kommentarer, og den har blitt en integrert del av den brasilianske kulturelle identiteten. Denne musikalske bevegelsen har gitt opphav til en rekke brasilianske artister, deriblant Jorge Ben Jor, Marcos Valle, Ivan Lins, Novos Baianos, Belchior og Dominguinhos. Hver og en av disse artistene har skapt unike stiler som i sin tur har gitt opphav til egne trender innen sjangeren. Begrepet brukes ofte for å karakterisere en bredere kategori av musikk med brasilianske røtter og en særegen "stemme- og gitarstil" som oppstod på slutten av 1960-tallet.
MUSIKALITET
MPB består av akustiske gitarer, pianoer, perkusjonsinstrumenter og messingblåsere. Sjangeren omfatter både intime og forseggjorte arrangementer, noe som gir rom for et rikt utvalg av musikalske teksturer.
Sjangerens artister har ofte intrikate melodier, harmonier og akkordprogresjoner som fremhever musikernes tekniske briljans og kreativitet. Sjangerens allsidighet og vilje til å eksperimentere har bidratt til dens vedvarende popularitet.
TEMAER
Tekstmessig utforsker MPB et bredt spekter av temaer som gjenspeiler det sosiopolitiske landskapet i Brasil. Mange av sangene handler om kjærlighet, forhold og personlige erfaringer, og tar for seg kompleksiteten i de menneskelige følelsene. Andre tar opp sosiale spørsmål, ulikhet og politiske kommentarer, og gir artistene en plattform for å uttrykke sine synspunkter og ta til orde for endring.
MPB henter også inspirasjon fra brasiliansk kultur, folklore og regionale tradisjoner og viser frem landets mangfold. Den feirer Brasils naturlige skjønnhet, hyller landets historie og reflekterer over befolkningens utfordringer. Sjangerens evne til å fange essensen av det brasilianske samfunnet har bidratt til dens vedvarende relevans.
På begynnelsen av 1970-tallet ble det kunstneriske uttrykket, og særlig musikken, sterkt begrenset av en økende statlig sensur. Kunstnerne måtte forholde seg til begrensninger på hva slags musikk de kunne lage. Det var forbundet med stor risiko å avvike fra lovens standarder, og de som motsatte seg konformitet, ble truet med eksil. Den økte sensuren hadde en nedkjølende effekt på mangfoldet og ytringsfriheten på musikkscenen, og tvang artistene til å navigere på en smal sti diktert av myndighetenes reguleringer.
KJENTE ARTISTER
MPB har produsert en rekke innflytelsesrike og folkekjære artister som har satt varige spor etter seg i brasiliansk musikk. Noen kjente MPB-artister er Caetano Veloso, Gilberto Gil, Chico Buarque, Elis Regina, Milton Nascimento, Maria Bethânia, Djavan, Marisa Monte og Gal Costa.
I likhet med bossa nova hadde MPB som mål å skape en tydelig "nasjonal" brasiliansk musikk ved å inkorporere elementer fra tradisjonelle stilarter. MPB fikk stor oppmerksomhet, og TV-sendte musikkfestivaler spilte en sentral rolle i suksessen. Fremveksten av MPB knyttes ofte til Elis Reginas tolkning av "Arrastão", en sang av Vinícius de Moraes og Edu Lobo.
