Ska er en musikksjanger som oppsto på Jamaica på slutten av 1950-tallet. Den kjennetegnes av et oppegående tempo og en blanding av calypso, jazz og rhythm and blues. Ska spilte en avgjørende rolle i utviklingen av andre sjangre som reggae og rocksteady. På 1960-tallet skapte reggaepionerer som Stranger Cole, Prince Buster, Clement "Coxsone" Dodd og Duke Reid lydsystemer for å spille amerikansk rhythm and blues, og etter hvert gjorde de sine egne innspillinger. I løpet av denne tiden ble ska den dominerende musikksjangeren på Jamaica og ble populær ikke bare lokalt, men også blant britiske mods og mange skinheads tidlig på 1960-tallet.
MUSIKALITET
Ska har en særegen offbeat-rytme spilt av gitar eller piano, kjent som "skank". Rytmeseksjonen, som består av bass og trommer, er en drivende kraft, mens blåsere bidrar med melodiske og livlige messingblåsere. Ska inneholder ofte energiske og synkoperte gitarriff og -soloer.
Tempoet i ska ligger vanligvis på mellom 140 og 165 slag i minuttet, noe som skaper en fartsfylt og dansbar groove.
TEMAER
Ska utforsker en rekke temaer, som ofte gjenspeiler sosiale og politiske spørsmål. Tidlige ska-låter tok opp temaer som rasesamhold, fattigdom og sosial urettferdighet. Tekstene hadde ofte budskap om empowerment, håp og samhold, noe som ga gjenklang i arbeiderklassen og marginaliserte miljøer.
For eksempel inneholder teksten i "Party at Ground Zero" av Fishbone politiske kommentarer og apokalyptiske temaer. Sangen reflekterer også over angsten under den kalde krigen, særlig den overhengende trusselen om kjernefysisk ødeleggelse.
KJENTE ARTISTER
Noen kjente ska-artister er The Skatalites, The Specials, Madness, The Selecter og The Toasters. Disse artistene spilte en sentral rolle i utviklingen og populariseringen av ska i de første årene og i de senere oppblomstringene.
Rett etter andre verdenskrig fikk flere jamaicanere radio og begynte å lytte til rhythm and blues-musikk fra sørstatene i USA, blant annet i New Orleans. De hørte artister som Fats Domino, Barbie Gaye, Rosco Gordon og Louis Jordan, hvis tidlige sanger hadde røttene til den kule "behind-the-beat"-stilen man finner i ska og reggae. Fordi det var amerikanske soldater på Jamaica under og etter krigen, kunne jamaicanerne høre på amerikansk militærradio, og det kom inn mange amerikanske musikkplater. For å holde tritt med etterspørselen etter denne musikken satte forretningsfolk som Prince Buster og Duke Reid opp lydanlegg.
